Den japanske kunstneren Katushika Hokusai (1760-1849), er en kunstner jeg har vært fascinert av siden jeg var jentunge. Hokusai var tegner, maler og grafiker, mest kjent for tresnitt.
«Den store bølgen ved Kanagawa» (1832) er nok det mest kjente tresnitt. Bilde viser en okinami, stor havbølge.
Hokusai arbeidet med å perfeksjonere tegneferdighetene hele livet. Etter hans død ble noen av hans trykk sendt til Europa, og ble populære blandt impresjonistiske kunstnere, som Vincent van Gogh, Paul Gauguin, Claude Monet, Edgar Degas og Henri de Toulouse-Lautrec.
Her er en dokumentar fra BBC om tresnittet "Den store bølgen ved Kanagawa". Dokumentaren er på ca 50 min, fordelt på 5 deler. Verd å se.
Den 21. mai 2011, kl 18.00 i hver tidssone skulle jorden gå under, ifølge den selvutnevnte pastor Harold Camping. Hundrevis av mennesker ble tilhenger av Camping sin profeti, til tross for at han tidligere har tatt feil. Mange solgte alt de hadde og gav pengene til Harold Camping, sa opp arbeid og brukte tiden før på å advare andre mennesker. Den 21. mai 2011 stod de forventningsfulle og så opp mot himmelen kl 18.00. Ingenting skjedde.
Det har vert uendelig mange dommedagsprofetier opp igjennom tidene, og selvutnevnte pastorer popper frem som trollet fra esken. Utallige mennesker blir ødelagt økonomisk og/eller psykisk. De mest tragiske tilfeller ender i drap og masseselvmord. Det dukker også stadig opp nye menigheter som tydelig er ute etter en ting, å skremme mennesker til å gi dem penger for at de stakkars sjeler skal fri seg fra fortapelsen i helvete. Men hva er det som får oppegående og intelligente mennesker til å følge en person/menighet som sier så mye motstridende, at en burde forstå at disse menneskene rett og slett er gale og/eller kyniske?
Rett før "siste endetid", dukket to navn opp på internett: Richard Burnish og Steven Chilton. Richard Burnish skal liksom være 12. generasjon Pastor i Mount Hope Baptist Church og skal ha skrevet en helt ny bibel, the Neon Bible. Bare ved å kjøpe neon bibel, er en sikret å komme i himmelriket. De har tilsynelatende direktesendinger på internett for å forkynne den rette lære, der mennesker ringer inn og spør spørsmål.
Så, hva er dette egentlig?
Det burde ringe en bjelle når en ser på informasjonen de såkalte forkynnere nevner. Om en skulle ha vert 12. generasjon pastor i Mount Hope Baptist Church, ville det si at ens første slektning ble pastor for 350-400 år siden. Dvs litt før de første koloniene ble skikkelig etablert langs Californias kyst...
"The traditinal bible lacks the newness that the color Neon offers".
"The Neon bible comes with the 100% guarantee that YOU WILL get into heaven if you purcase one. Plain and simple. Or your money back". (Øhm... Så om du ikke kommer inn i himmelen, får du pengene tilbake)
"Do NOT wait if you are feeling a little unsure about your odds".
Påpeker: Det eksisterer ingen nyskreven neon bibel, denne linken går direkte til kjøp av e-reader på Amazon sine nettsider. De har ikke tjent noe på dette, så dette er ingen svindel. Det er ren satire/ ironi.
"In the beginning god createt and the heavens." (ville en seriøs forkynner ha skrevet det slik?)
Youtubevideoene på deres youtubeside, vitner også om at dette ikke er seriøst, men ren komikk.
Så hvorfor lar noen seg lure?
Konseptet til disse to unge mennene er lagt opp etter konseptene til mange av de allerede eksisterende menigheter, og mange nye menigheter som dukker opp, og de selvutnevnte pastorene. Vi ser hele tiden i det virkelige liv, helt forskrudde mennesker som omtrent utnevner seg til "en ny messias", mennesker som påstår at de er de eneste som har den korrekte visdommen og som lager nye bibeltolkninger. (Til og med nye bibler) På Jesus Chatline-internettsiden, står det at han har satt opp 7 nye bud til de allerede 10 bud, som skulle passe den nye tid.
Det florerer en del videoer av dem på youtube (En samling opptak er å finne hos cooljunkproductions), og en del har kommentert dem på internett. Noen ler, noen er irritert. Men, skremmende nok er det faktisk noen som tror dette er virkelig, noe bl.a. denne diskusjonen bærer preg av.
Dette er diskusjoner som har oppstått etter denne videoen. Denne videoen sprer seg nå på internett, også med oversettelser til flere språk....................:
Jeg betviler at de var klar over hvor mye blest det skulle bli rundt dem. Men, uansett hva en måtte mene om disse to unge mennene, så er dette ren satire, og burde være like tankevekkende som de er underholdene. Personlig tror jeg en må ha satirer over alvorlige temaer for å se noe av galskapen i verden. I dette tilfelle, galskapen i mange menigheter. For det er lett å si at en selv aldri kan bli utsatt for manipulasjon fra ekstreme såkalt religiøse. Spørsmålet om hvor påvirkelige vi er for religiøse ytringer er ett åpent spørsmål. Men når en ikke forstår når noe er satire, hvordan kan en da gjennomskue.............
En notorisk løyner ender alltid med å snurper seg inn i flere løyner. Løyneren vil stadig befinne seg i situasjoner, der de oppfatter situasjonen truende ved å bli avslørt som løyner. De forsvarer seg selv med enda flere løyner. Etterhvert vil løynen bli så stor at de glemmer årsaken til løynen. Det blir for mye å huske på så de begynner å skaper seg en ny virkelighet.
Når en løyner har kommet så langt i sin løyn, blir det en besettelse å bli trodd. Det spiller ingen rolle om det får konsekvenser for andre, ikke engang at det er ødeleggende for andres liv. De utnytter enhver anledning til å herliggjøre seg selv, begynner selv å bringe løynen opp og spinner videre på løynen. Sakte, men sikkert, har løyneren spunnet og knytt et garn av løyn, og snurpet det hele rundt seg med flere og flere masker. De blir forblindet i sin egen virkelighetsoppfattelse, og glemmer at logikken i det de sier strider mot enhver fornuft.
En notorisk løyner bygger opp en fantasiverden som de skaper for å ikke bli avslørt.
Dess flere masker løyneren har knytt, dess større skade vil det gjøre for løynerens liv når deres egenskapte virkelighet kollapser.
Jeg klarer ikke mennesker som lever av å dramatisere livet. Livet er dramatisk nok, om en ikke på toppen av det hele må forholde seg til enkeltpersoner som spyr om seg av usakligheter. Jeg snakker om ufrivillig innblandinger i ens liv; sladder, løgn, disrespekt, hån, latterliggjøring, overkjøring, osv, osv. Slike mennesker er slitsomme og bryr seg mer om å lage skandaler enn å forholde seg til sannheten. Dramatiserende mennesker lever av å overkjøre og uthenge andre, enten for å selv å få sympati eller for å bli sett opp til. Slike mennesker bryr seg ikke om de konsekvenser deres dramatisering får for andre.
Jeg kom til ett punkt i livet der jeg satte foten ned for drama-mennesker som nekter å jekke seg ned. Jeg trakk meg unna dem. Sluttet å diskutere med dem. For det nytter ikke å snakke et drama-menneske til fornuft, eller til å få dem til å innrømme sin oppførsel. For det eneste en får ut av slike mennesker er kun babbel om andre, rykter og løgner, og selvsagt hvor fantastiske og interessante de selv er. Og når en konfronterer dem om sannheten, så ender en med å bli innblandet i dramatiseringen dems. En skulle tro dem fikk ett skikkelig adrenalin kikk ved å vri og vrenge på ting.
Jeg fant ut at det aller beste var å snu ryggen til dem og slutte å lytte til dem..... .......... ..men... .....det er ikke alltid like enkelt, når en i livet må forholde seg til enkeltmennesker som en egentlig ikke ønsker å ha noe med å gjøre. For det virker som om det er umulig å være normalt sosial uten å komme i situasjoner der en må forholde seg til drama-mennesker. Et drama-menneske kan være alt fra en nabo, medelev, arbeidskollega, med i samme forening/klubb/lag, venner av venner, partnere av venner/familie, eller til og med slektning.
Jeg henviser til Sean Stephenson, og hans ord om drama-mennesker:
Det sies at den motstand som ikke knekker en, styrker........
.... øhm....
Jeg vil nå heller si at motstand skaper endringer. For hver gang et menneske møter motstand, så endres mennesket. En blir tvunget til å tenke annerledes. Det blir som å hugge ned en selje. Det tar ikke lang tid før selja skyter ut med nye skudd ut fra rotsystemet. Det er det samme rotsystem fra det samme treet som ble hugget, men treet er annerledes. Og ikke minst, det har blit flere. For der det stod en selje, står det nå en hel klynge med seljer.
Jeg har levd et langt liv, og lært mye på veien.
Jeg har mange ganger stått overfor motstand der jeg har endt med å ligge maktesløs i en grøft og tenkt:
- Dette makter jeg ikke. Jeg orker ikke mer!!
Men ennå har ingen klart å kue meg helt. Ingen har klart å knekke meg helt. Jeg skyter opp med nye skudd.
Og nå sier jeg:
Nok er nok
Jeg har ingenting å skamme meg for
Det er ikke jeg som har noe å skjule
Ble så fascinert av dette treet. Mot alle ods klamrer det seg fast i fjellveggen og kjemper mot tyngdekraften. De største og kraftigste grenene vokser også utover skrenten.
Bjørka står som ett symbol på at alt går ann, bare en har viljen til det. Symbol på at det går an å vokse, tiltross for at vekstplassen ikke er optimal.
Treet nekter simpelthen å la seg falle.
Uansett hvor håpløst og frustrenende livet kan utvikle seg, så er det alltid lys i tunnelen. Og, i enden av tunnelen ligger nøklen til livet. Nøklen til å leve i livet. Det å leve i livet er å leve fullt og helt. Ikke bare leve for å eksistere, men leve for å leve. Det å sanse det gode i livet, oppleve gleder der en minst forventer det. Føle og se at det er mye vakkert, selv i en verden en ikke blir klok på. Føle og se at høsten er fruktbar, vinteren er vakker, våren er spennende og sommeren er lekende. Føle og se at alle årstider gjenspeiler seg i ens indre.
Etter en stans i tegning, starter jeg opp igjen på ny. Det er merkelig hvordan en må øve seg opp igjen, tegning er øvelse og atter øvelse. Og om en ikke trener og holder kunskapen vedlike, så mister en mye av ferdighetene. Jeg snakket med en venn av meg, og sa at det var som om jeg ikke lenger kunne tegne.
"Slapp av, bare tegn! Det kommer tilbake!"
Så, da slapper jeg av mens jeg tegner, og venter på at tegnesperren skal forsvinne og ferdighetene komme tilbake.
I følge Harold Camping begynner endetiden i dag, og vil vare i fem måneder.
Synes derfor det passer å spille Katatonia "endtime"
Dommedag skulle, ifølge Camping, begynne med et jordskjelv i alle tidsoner kl 18.00, og så skulle de rettferdige rykke opp til himmelen. Men de eneste jordskjelv var i stillehavet, 3,1 og 4,8 på richer skala, og det startet ikke tsunami. Hva slags "gud" Camping har forbindelse med er uvisst, men særlig sterk er "den" ihvertfall ikke.
Livet er kort og uforutsigbart. Vi vet det alle, vi vet at vi ikke må sløse bort det livet vi har. Vi vet at vi er ansvarlige for egne liv, og at våres innstillinger til livet gjenspeiler seg i våres handlinger. Det er ikke alltid like lett å leve som vi vil, leve livet til det beste for oss selv og andre. Men, vi vet at vi kan om vi vil. Livet er vakkert når en åpner øynene og ser.
Som Kine Hellebust synger:
Førr æ snakke om å leve, æ snakke om å gje
Æ snakke om å ælske, æ snakke om å se
Æ snakke om å sønge så høgt som æ vil
Æ snakke om å gjønge te æ får te det æ vil
Filosofen Arne Ness ble engang spurt om det var en livsfilosofisk orientering som var satt opp som fjellvettreglene. Litt på spøk satte han opp ti regelsett for seg selv, nær knyttet til ordlyden i fjellvettreglene. Disse reglene er verd å filosofere over, og huske på i sin egen hverdag:
1. Avhold deg fra foretak du er klart umoden til å gjennomføre innenfor rammen av de verdier du søker å verne om.
2. Når det du gjør eller akter å gjøre berører både egne og andres interesser, informer de andre om det.
3. Vis respekt og takknemlighet overfor dem som prøver å gi deg gode råd.
4. Lytt til dem som allere har erfaring i den form for foretak du tar sjansen på å involvere deg i.
5. Vær godt forberedt på både motgang og medgang.
6. Kjenn samfunnet du arbeider innenfor. Prøv å formulere dine verdiprioriteringer.
7. Unngå å utvikle deg til en ensom ulv.
8. Når du skjønner at du er kommet på ville veier, så snu. Det er aldri en skam.
9. Unngå overanstrengelser, finn måter å redusere stresset på hvis det tar overhånd.
10. Det viktige er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det.
Jeg er ingen aktiv blogger. Den ble først opprettet for å lære meg mer om data, og utvikler seg til ett sted jeg samler notater og bilder. Alle bilder er mine, så sant det ikke står henvisninger til andre. Bloggen blir til på vegen, og gamle innlegg kan bli endret, med nye opplysninger eller utforming.
