En notorisk løyner ender alltid med å snurper seg inn i flere løyner. Løyneren vil stadig befinne seg i situasjoner, der de oppfatter situasjonen truende ved å bli avslørt som løyner. De forsvarer seg selv med enda flere løyner. Etterhvert vil løynen bli så stor at de glemmer årsaken til løynen. Det blir for mye å huske på så de begynner å skaper seg en ny virkelighet.
Når en løyner har kommet så langt i sin løyn, blir det en besettelse å bli trodd. Det spiller ingen rolle om det får konsekvenser for andre, ikke engang at det er ødeleggende for andres liv. De utnytter enhver anledning til å herliggjøre seg selv, begynner selv å bringe løynen opp og spinner videre på løynen. Sakte, men sikkert, har løyneren spunnet og knytt et garn av løyn, og snurpet det hele rundt seg med flere og flere masker. De blir forblindet i sin egen virkelighetsoppfattelse, og glemmer at logikken i det de sier strider mot enhver fornuft.
En notorisk løyner bygger opp en fantasiverden som de skaper for å ikke bli avslørt.
Dess flere masker løyneren har knytt, dess større skade vil det gjøre for løynerens liv når deres egenskapte virkelighet kollapser.
For sannheten vil alltid komme for en dag.
Det er synn på slike mennesker...
...de lever ett fattig liv....
Heisann!
SvarSlettDe har en trøst, de vet det ikke!
Bra skrevet og nydelig illustrert. Takk for hyggelig kommentar hos meg ;:OD)